– Belønningen er å se pasienten bli bedre, forteller Gro Solheim (37). Psykologspesialisten ved Salten DPS setter stor pris på at hun kan fordype seg i enkeltpasienter og faget. Det gir både trygghet og personlig vekst.

Etter endt utdanning i Trondheim, vendte Gro nesen hjem igjen til fødebyen Bodø og spesialisering ved Nordlandssykehuset i 2013. Det var ikke bare familie, venner og storslagen natur som trakk henne nordover igjen. Mulighetene for å utvikle seg faglig, telte mye.

– Hver pasient er unik, også det faglige møtet. Som oftest er problemene sammensatte. Da er det godt å vite at det er rom for å jobbe i dybden her på avdelingen, understreker hun.

Struktur og ro

Gro er bevisst på at døgnenheten hun jobber på er unik. Det finnes ikke mange slike allmennpsykiatriske døgnavdelinger basert på kognitiv terapi i landet. 8 sengeplasser og 3 behandlere gir en trygg ramme.

Det er et strukturert program på døgnposten. Rutiner gir ro og forutsigbarhet når en jobber med følelsesmessig krevende opplevelser og situasjoner. Både pasienter og ansatte møter en inkluderende atmosfære. Alle gir mye av seg selv for å hjelpe pasienter og kollegaer.

Vet at kollegaene tar vare på pasientene til neste dag

Når arbeidsdagen er over, starter henterunden i barnehagen og familietid med en liten datter på 3 og sønn på 6 år.

– Jeg kan jeg reise hjem, vel vitende om at de dyktige kollegaene mine fortsetter behandlingen til jeg er tilbake neste dag. Det er en stor trygghet for meg, og helt nødvendig for at jeg skal kunne ha det bra, forteller Gro.

Det er en av hovedårsakene til at hun trives så godt på Salten DPS. Som småbarnsmor setter hun pris på at det er korte avstander mellom arbeidsplassen i Rønvika i Bodø, barnehagen og hjemmet 10 km unna. Det gir mer tid med barna og familieliv.

Nærhet til alt

– Bodø er en by som ligger midt mellom fjell og hav, samtidig som vi har flyplass midt i byen. Vi har tilgang på alt en by skal ha. Jeg vil si at vi som bor her “feirer” naturen rundt oss, sier Gro.

Hun forteller om når hun og kollegene stimler til vinduet for å se en havørn flyte over hustakene. Eller når en spektakulær soloppgang eller solnedgang får dem til å stoppe opp og bare nyte synet. Nye kollegaer tar raskt del i denne uforbeholdne beundringen av naturen. Nyansatte kollegaer får en god velkomst, ikke bare av naturen, men med praktisk hjelp til både bolig, barnehageplasser og andre behov som oppstår når en skal etablere seg på et nytt sted.

– Skal vi kunne ta vare på pasientene, må vi også ta godt vare på kollegaene våre. Rett og slett.

– Planen var at jeg skulle jo bli indremedisiner, men turnustjenesten i psykiatrien vekket interessen for å bli psykiater i stedet, forteller Tore Solheim (37). 1,5 år etter endt spesialisering er Tore overlege og psykiater ved poliklinikken til Salten DPS midt i Fauske sentrum. På fritiden røkter han blant annet bier på gården i Hopen sammen med kona og et vennepar.

Trebarnsfaren fra Hopen utenfor Bodø hadde turnus på Nordlandssykehuset som nyutdannet lege da han takket ja til tilbudet om å spesialisere seg innenfor psykiatri. Det ble et riktig valg for Tore.

– Etter å ha studert og studert i så mange år, var det en fantastisk følelse å endelig få komme i gang med å få gjort noe. Det gjorde inntrykk å få tildelt ansvaret for en pasient fullt og helt, og å kunne følge pasienten til hun eller han var frisk igjen, forteller Tore.

Han beskriver arbeidshverdagen på den psykiatriske poliklinikken som «reinspikka» arbeid med folk.

Her er hverdagen preget av mye tid til klinisk arbeid og minimalt med koordinering av andre tjenester og administrasjon. Dørene er åpne, og det er ukomplisert å stikke hodet inn døren hos fysioteraperuten lengre ned i gangen, om det skulle trengs for å hjelpe en pasient. Tore elsker det.

Han får mye ut av behandlingen når han trer ut av den tradisjonelle behandlerrollen og gjør hverdagslige ting sammen med pasientene. Det er det rom for på poliklinikken. Ikke sjelden setter Tore seg i bilen for å oppsøke en pasient som er for dårlig til å møte opp på poliklinikken for å se hvordan det går.

Relasjonen til pasientene er trygg og genuin, slik Tore liker det.

Får skape sin egen stil i yrket

Tore ser ut som han du møter på foreldremøte eller på butikken. Uformell. Smilende. Åpen. Det personlige engasjementet i jobben er stort. Det vekker tillit hos både pasienter og kollegaer.

– Det er viktig for meg at jeg får skape min egen rolle, gjøre ting på min måte og sette mitt særpreg. Det er en av grunnene til at jeg så glad i jobben min.

Han er ydmyk for at mange pasienter kan reise 3 timer for en samtale på klinikken. Deretter 3 lange timer tilbake. Det inspirerer han at pasientene er så glad for hjelpen de får, at de engasjerer seg skikkelig i behandlingen.

Pasientgruppa hos oss tåler den nordnorske direkte kommunikasjonsformen, og det preger måten vi jobber på. Han kommer tett på.

Brenner for jobben, men ikke hele døgnet

Tore representerer en generasjon overleger som i stor grad har fokus på å balansere familie og fritid.

– Jeg elsker jobben min, og brenner for å gjøre en skikkelig god jobb. Men, ikke hele døgnet. Det må være rom for mer enn bare jobb i livet. Noen ganger er det behov for å være hjemme fra jobb, og det er det rom for, forteller Tore.

Han er en aktiv mann, og bygger opp et gårdsbruk på hjemstedet på fritiden. Gårdsbruket ligger på Tverlandet, en halvtimes kjøretid fra arbeidsplassen og 20 minutter fra Bodø sentrum. Her får hele familien oppleve gleden med gårdslivet.

Sammen med kona og et vennepar satser de på jordbær og tindved. Til høsten kommer det geiter, blant annet for å beite bort kratt og ugress. Bigården med 3 kuber er allerede på plass.

– Gårdsprosjektet i flott nordlandsnatur gir meg inspirasjon og motivasjon på jobben. Tiden hvor det var lys på kontorene til langt på natt er over for min generasjon, slik jeg ser det. Vi vil ivareta hele mennesket, både jobb og fritid. Da blir vi den beste versjonen av oss selv, mener Tore.